Farer i mørket

Vi så ikke noe til de fryktede piratene, men likevel var reisen ikke uten problemer. Sammen med den engelske kanalen er Malakkastredet det travleste i verden. En jevn strøm fraktskip, omtrent et i kvarteret, passerte med et par mils mellomrom på vei til og fra Det Fjerne Østen. Den internasjonale trafikken holdt seg stort sett til skipsleden og var ikke noe problem for oss. Dog ble vi forferdet da en 10 -15.000 tonner steamet forbi i full fart på et par hundre meters avstand uten et eneste navigasjonslys! Taktikken var å holde seg langs 25-meter konturlinjen mellom skipsleden og fiskefeltene, for langt fra land for fiskebåtene og for nær kysten for skipstrafikken. Likevel kom vi ut for adskillige ubelyste lokalfartøy, så nattvaktene ble uhyre stressende.
   Det skortet ikke på dramatikk: En soloseiler sovnet ved roret og rente rett inn i siden på et digert fraktskip noen meter aktenfor baugen. Han bråvåknet av at den lille båten hans smalt over på siden og mast og rekke skrapte langs hele det enorme skipet. Hadde han vært noen sekunder tidligere ute, ville han ha truffet forstevnen og blitt rent i senk. Aleneseileren fikk seg en alvorlig lærepenge, men slapp stort sett fra det med skrekken. Nei, vi tar ingen sjanser og fortsetter trofast med vaktene våre, både til havs og langs kysten, uansett hvor fristende det er med en blund. I disse farvann kan en aldri være trygg. Litt lenger nord i stredet ble en annen seiler påkjørt av en fiskebåt midt på natten mens han lå til ankers!

Nervepirrende motorseilas
Det ligger mange sagnomsuste steder langs stredet. I sør passerte vi Malakka, som for et halvt tusen år siden var et av verdens største handelssentra. Historien er fascinerende: Kineserne var først ute med regelmessig rutetrafikk til Øst-India og Øst-Afrika. Senere kom arabiske, persiske og indiske skip med røkelse og opium, perler og fargestoffer, parfyme og bildetepper som ble byttet ut med varene de kinesiske junkene hadde innført.

Moderne muslimer

Malaysia er i sannhet et tropisk potpurri hvor kinesere, indere, malaier og europeiske kolonimakter hver på sin måte har bidratt til en spennende kombinasjon med sine ulike kulturer. I dag er det muslimene som regjerer. Skolepikene så ut som små nonner der de sprang rundt med hvitt sjal på hodet. I dag er kvinnene i Malaysia mer liberale enn sine medsøstre i den arabiske verden. De bærer ikke sort fra topp til tå eller slør for ansiktet. Faktisk er de ganske moderne. Det var slett ikke uvanlig å se to og to fare av sted på moped så skjørt og sjal flagret.
   Marinaen var et trygt og praktisk sted å forlate båten for å reise innenlands. Eksotiske land som Laos og Vietnam, Kambodja og Kina lå innen rekkevidde. Nepal var et populært reisemål for entusiastiske fjellvandrere. Vi hadde ikke så mye tid, men bevilget oss en toukers tur i Thailand, en fin avveksling etter å ha seilt over 6.000 nm de siste fem månedene siden vi forlot Fiji. På toget møtte vi et ungt par fra Tjøme - og gjett hva: Jo, de kjente godt "Nor Siglar"! Man treffer Seilas-lesere over hele verden!
   I Bangkok var de i full gang med å feire kongens fødselsdag. Hovedstaden var i festskrud, pyntet med kjempebilder av monarken og et hav av Thailands nasjonalblomst, den vakre orkideen. Trafikken var et eneste virvar hvor tusenvis av sykler og mopeder, rickshaws, trehjuls-tuktuker og fotgjengere kjempet om plassen blant iltre, irrasjonelle bilister. I et svakt øyeblikk ble vi lurt inn i en skredderbutikk og før vi visste ordet av det, hadde vi bestilt både vinterfrakker og selskapsantrekk. Klærne ble ferdig på 24 timer.
Men hva i all verden skulle vi med dem ombord? Var vi gått helt fra forstanden? Men det var jo så billig.......

Billig shopping
Det var best å holde seg til sightseeing. I Bangkok bombarderes man med inntrykk: Glitrende tempelparker, gyldne Buddhaer på opp til fem tonn rent gull, fromme munker i safrangule kleder, overdådige kongepalasser, kulturelle forestillinger med "katzenjammermusikk", grotesk teater og yndig dans, crazy thaiboksing, hårdhendt massasje og eksotiske nattbasarer.
   Aller mest fascinerte det flytende markedet med sitt myldrende folkeliv hvor hundrevis av småbåter fylt med allverdens frukt og grønnsaker dannet en fargerik mosaikk - og båttur på kanalene, som en gang var byens eneste kommunikasjonsledd og hvor menneskene den dag i dag lever i ett med vannet.

   Oppholdet ble avsluttet i tempelbyen, Ayuthaya, kjent for sine imponerende Khmer-ruiner og Kanchanaburi, hvor vi tok en tur over den berømte, "Broen over Kwai" med "Dødens Jernbane", som japanerne fikk bygd mellom Thailand og Burma av krigsfanger under den andre verdenskrig - og som krevde tusenvis av liv. På returen fra jernbanestasjonen i Bangkok ble vi målløse da vi så folk slippe det de holdt på med og sto i giv akt mens nasjonalsangen, som kongen selv har komponert, ble spilt over høyttalerne kl. 6 om kvelden, visstnok en daglig seremoni. Det er ikke tvil om at thailenderne elsker sin konge, som for tiden er den lengst regjerende i verden.
   Tilbake i Malaysia var det Ramadan, og vi ble møtt av en sulten betjening i Rebak Marina. - Hva syns dere om å faste?, spurte vi. - Det er ikke spørsmål om å synes noe som helst om det!, svarte en nydelig pike. - Ramadan er en del av kulturen vår. Det er bare sånn det er! Siden det var så billig i Langkawi ble vi en stund til for å forberede neste etappe.
   Losbøker og sjøkart ble kopiert, sortert og katalogisert. Det var en kjempejobb, men kopiering var så rimelig at vi måtte benytte oss av anledningen og planla langt fremover. Priser og utvalg er gunstigere i Malaysia enn Thailand så vi provianterte det vi manglet. Denne gangen dreide det seg hovedsakelig om tax-free drikkevarer og diverse godiser. Vi kalkulerte så vi skulle ha nok helt frem til Israel, for det blir nok ikke mye å få i Rødehavet og de arabiske landene på veien. Og selv om vi handlet åtte breddfulle shoppingvogner i Singapore, klarte vi å fylle noen til! Mirakuløst nok fikk vi stuet bort alt sammen. Til slutt fylte vi diesel og betalte for 10 prosent mer enn vi fikk, noe som har vært vanlig siden Indonesia.

Svaleredesuppe

I midten av desember var vi klar for Thailand, Smilets Land, og heiste flagget som med sine striper i rødt, hvitt og blått ligner svært på den norske vimpelen. Første stopp var Ko Rok Nok, en nydelig, liten øy som er berømt for sin underlige samling livaktige fallossymbol. Videre til Phi Phi Don, en populær møteplass for alt fra ryggsekkturister og homofile til småbarnfamilier fra Skandinavia! Vi ble imidlertid lokket dit av et vidunderlig bilde i "Sail Thailand-guiden". Det ville vi også ha. Så vi sto opp i otta og vandret til topps før det ble for varmt. Hva gjør man ikke for å få et fint foto til Seilas? På veien så vi den berømte tårnsvalen som bygger de dyrebare redene sine i klippeveggene. Det er nettopp disse redene som er hovedingrediens i den kinesiske svaleredesuppen!
   Neste stopp var Phuket hvor vi ankret opp i Ao Chalong, en stor og romslig, men åpen og ubeskyttet havn hvor det hadde samlet seg over 70 seilere for å feire jul og nyttår. Det var her vi fikk den tragiske meldingen om skipperen på den sveitsiske katamaranen, "Vol au Vent" som hadde falt ned av masten og blitt drept. En voldsom og brå slutt på en livsdrøm. Vi hørte også om en soloseiler som falt ut av jolla si og fikk hodet i propellen. Han ble stygt skadet, men klarte seg. Så alt er ikke bare bekymringsløst her ute.

Jul i ensomhet

Vi hadde lenge drømt om å tilbringe julen nord i Phang Nga Bay, et usigelig idyllisk område med fantastisk natur - perfekte bakgrunnskulisser for jul i et fremmed land. Men denne drømmen måtte vi virkelig kjempe for. I stiv til sterk kuling fra nordøst måtte vi krysse hardt på vinden i to dager. Vi ga ikke opp og fikk vår belønning i praktfulle Koh Raya Ring hvor vi kastet anker midt i et unikt fjellandskap med bratte, jungelkledde kalksteinspillarer som skjøt loddrett opp av havet, blant et potpurri ubebodde, sukkertopp-formede øyer med ensomme strender, bortgjemte ankerplasser og kronglete mangroveviker. Ved foten av de spisse, irrgrønne klippene, lå spøkelseslignende grotteformasjoner som endte i naturlige laguner. Vannet var jadegrønt, noe som ga en helt spesiell effekt til de maleriske omgivelsene.
   Her ble vi liggende hele julen i sterk kuling med storm i kastene. Vi var helt alene i den store bukten. Hvorfor det? Jo, det var tøft å komme seg dit. De fleste langturseilerne holdt seg til turiststedene på sydvestsiden av Phuket, hvor spesielt australierne og new zealanderne kunne feire med grillparty på stranden, som er deres tradisjon om jul. Tenk hva de gikk glipp av! I Phang Nga var eneste tegn til liv fiskere som for frem og tilbake i støyende "longtailbåter". Lille julaften fikk vi oss et herremåltid på ferske kjempereker og skipets beste hvitvin. Etterpå plukket vi frem julepynten vår som kommer fra mange land, og dekorerte molabilder fra San Blas, treutskjæringer fra Honduras og Marquesas, didjeridoo fra Australia og plaketter fra Halden og KNS. Selveste Poseidon, som har passet på oss helt siden Hellas, fikk nisselue på hodet.

Forblåst idyll

Julaften opprant med "bare" 24 varmegrader. Det var nesten kjølig i den sterke vinden som var grunnet orkan i Vietnam og full storm i Thailandgulfen. Til julefrokosten hadde vi spart noen godbiter; et lite stykke geitost og et stort stykke røkelaks. Julegrøten, som inntas på dekk til lunch, er reddet takket være Wenche som sendte oss 100 gram ris da hun kom hjem. Tenk å måtte få ris tilsendt fra Norge til Thailand, verdens største risprodusent! Men her finnes ikke grøtris! Hun reddet også surkålen med en pose karve og sørget for norsk lukt med en liten furukvast. Hjemlengselen døyves med noen dråper Løitens. Det blir nok jul hos oss i år også!
   På julekvelden blåser det så kraftig at vi må søke ly nedenunder. Men det er desto koseligere, for her er det julestemning med pakker og pynt og levende lys som ikke blåser ut og julelukt med røkelse og surkål. Nidaros-guttene og Tellefsen fyller salongen med høytid. Vi mimrer og tar oss god tid med presanghaugen som er liten, men spennende. Og om ikke alt dette er nok, setter en mektig fullmåne prikken over i'en utenfor i den trolske, forblåste tropenatten hvor "Nor Siglar" ligger ensom i en katedral med klippesøyler. Er det noen som fremdeles tviler på at en plastbåt har sjel? Da skulle de ha vært ombord på "Nor Siglar", vårt kjære flytende hjem, på dette årtusenets siste julaften.

Frekke tjuver...

Vi ligger værfast i tre dager. Men det går bra, vi liker oss ombord. Andre juledag løyer vinden. Endelig kan vi låre jolla og utforsker mangrover og laguner og "James Bond Island" hvor "The Man with the Golden Gun", ble filmet, en naturskjønn, liten øy med eventyrlige steinformasjoner og glatte fjellhyller hvor blant annet skuespillerne, Roger Moore og Christopher Lee har etterlatt seg autografene sine. En smule uvillige kryper vi ut av den trygge "kokongen" vår og begir oss tilbake til sivilisasjonen igjen. Vi fortsetter videre til Phang Ngas store turistattraksjon, såkalte "hongs" som betyr "rom" på thai. En "hong" er en naturlig, innestengt lagune som er omringet av bratte fjellvegger som strekker seg loddrett opp mot åpen himmel. Paradisøya, "Koh Hong" er spesielt spennende siden "hongen" der bare kan entres med jolle på lavvann gjennom en mørk grotte på flere hundre meter. Ved inngangen til hulen sitter det to ungdommer og slapper av i en "longtailbåt". De vinker blidt når vi padler forbi. Inne i grotten er det fint og vi fotograferer fra alle mulige vinkler. Kanskje det kan bli enda et fint bilde til Seilas? Vi fortsetter videre innover. Da kommer jeg på at vi bare har tatt lysbilder og vil gjerne ha et til albumet også. Vi snur og ror tilbake. "Nor Siglar" ligger like utenfor grotteåpningen, som danner en fin ramme om motivet. Men det er noe som ikke stemmer. Det ligger en lokalbåt inntil "Nor Siglar"! Guttene i "langtailbåten" får øye på oss. Plutselig begynner de å plystre og fekte med armene. De signaliserer tydeligvis til kompisene sine at vi allerede er på vei tilbake.
   Vi farer ut til "Nor Siglar" og tar to karer som er i full gang med å bryte seg inn på fersk gjerning. En bykser ned i "longtailbåten" og starter motoren mens den andre spretter opp fra ruffen og jumper hodestups etter. "What the .... is going on?", skriker Martin rasende. Vi prøver å stoppe dem og griper fast i båtripa. Men da triver den ene en jernstang og truer med å slå. Vi skubber dem unna. De setter gassen i bånn og er langt avgårde før vi kan reagere. Alt skjedde så uendelig fort. Vi ble så paffe at vi hverken opptok forfølgelsen eller tok bilder, men for ombord for å se hva slags ødeleggelse de hadde gjort.
   Først så det ikke ut til at de hadde stjålet noe. Det var like ryddig ombord. Kikkerter og GPS, håndholdt VHF, PC og printer sto fremme, urørt som før. Senere oppdaget vi at de hadde vært i forpiggen og tatt noen poser med "souvenirpenger". De hadde bare fått med seg det som lå øverst i esken for de ble overrumplet. Vi kom tilbake mye fortere enn de hadde regnet med. De fleste turister bruker nok en times tid i "hongen". Det er første gang vi har hatt uvedkommende ombord. Vi var utrolig heldige. Hverken hærverk eller skader, bare noen merker i gelcoaten fra "longtailbåtens" ville flukt.

...og frekke løgahalser
- Så dere ikke innbruddet på "Nor Siglar", spurte vi mannskapet på sightseeingbåtene. Men de trakk bare på skuldrene og sa forlegent: "Me no speak English! Me no see nothing!› - Det er jo midt på blanke dagen! Dere kan da ikke ha unngått å se det! "Nor Siglar" ligger jo rett ved siden av dere!
   Enten ville de ikke forstå, ellers ga de blaffen. Kanskje de sogar samarbeidet med kjeltringene? Det var ufattelig at noen kunne være så freidige å gjøre innbrudd i fullt dagslys blant så mange båter og turister. Det er imidlertid ikke første gang det har vært tyveri utenfor denne "hongen". Andre var uheldigere enn oss og ble frastjålet både penger og pass. Vi var blitt advart og låste båten forsvarlig. Men tyvene kom seg inn gjennom en av cockpitlukene. Disse er så små at bare et barn kan klare det - bortsett fra thailendere, tydeligvis. Heretter stengte vi alle luker, uansett hvor varmt det var og allierte oss med andre seilere, slik at en ble igjen og passet båtene mens de andre utforsket "hongen". Dagen endte godt: I kveldingen kom en sympatisk mann forbi med ferske reker som han ville bytte mot en øl og en pakke sigaretter. Snart lå de og surret i hvitløksmør. Dagens strabaser var glemt. Til mørkets frembrudd. Da ble vi helt overnervøse og syntes vi hørte mistenksomme lyder over alt. Til slutt sto vi opp i bekmørket og heiste jolla på dekk - to joller var nemlig forsvunnet i Ao Chalong-bukten denne uken.

Mot slutten
I romjulen seiler vi sørover igjen til Phuket for å feire nyttår sammen med skandinaviske venner. Ifølge tradisjonen har et par hundre seilbåter samlet seg ved Patong Beach for å ringe inn denne spesielle millenniumsnyttårsaftenen, som i Thailand bare er et vanlig årsskifte. Buddhistene feiret nemlig sitt millennium for over et halvt tusen år siden. 2000 e. Kr. er allerede 2542 etter Buddha! Muslimene derimot må vente et halvt tusen år til før de kan feire sitt tusenårsskifte. Deres kalender viser bare 1476 etter Muhammed!
   Jordomseilingens slutt er innen rekkevidde. Foran oss ligger Bengalbukten og Det indiske hav, Rødehavet og Suezkanalen. Når vi kommer til Israel har vi seilt jorda rundt - og vel så det - men er jo fremdeles ikke hjemme! Nå har vi for øvrig sånn hjemlengsel at vi kommer til å ta rake veien derfra til Halden. Det skal bli spennende å starte en ny livsepoke på land. Vi gleder oss!

Helt opp  |   Neste Reisebrev